Hva er literacy?

Ifølge Språkrådet så er begrepet literacy «så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske». «Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål». 

Språkrådet viser til Unescos definisjon av literacy som ikke bare innebærer at man er lese- og skrivefør, men innebærer «det å være lese- og skrivefør i vid forstand, jf. å forstå, tolke, uttrykke seg, kommunisere og orientere seg slik at man kan delta i samfunnet og mye annet». 

Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. («The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes». UNESCO Education Sector Position Paper, Paris 2004.)»

Nå begynner det å bli en stund siden dette ble formulert, og det har skjedd en stor utvikling spesielt innenfor den digitale skrive-, tale- og leseverden, som innebærer at man kanskje burde definere begrepet på nytt?

Det faller ikke helt naturlig for meg å bruke de norske ordene skrivekunne og lesekunne eller det fornorska litterasitet istedenfor literacy. Tekstkultur er et begrep som for meg rommer mer av det jeg legger i literacy, det inneholder både skrift, lesing og kultur. Å sørge for at alle elever får tilgang til denne kulturen er en av de viktigste, og kanskje vanskeligste oppgavene en som lærer står overfor i dagens multimodale tekstunivers.

Er literacy mer enn skrift og lesing?

Når jeg liker best uttrykket tekstkultur, så er det fordi «kulturen» rundt tekst og lesing i stor grad påvirker tekstens innhold. Med «kultur» tenker jeg da først og fremst på bildebruk/grafikk/lyd som gir en utvidet forståelse av literacy begrepet.  Carl F. Dons omtaler dette som multimodal literacy i sin artikkel «Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster». Artikkelen er publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy  som ligger tilgjengelig i idunn.no. Dette tidsskriftet publiserer interessante artikler innenfor området literacy.

I mitt møte med barn og unge så slår det meg gang på gang hvor mye de leser av bildene som følger med en tekst, og hvordan disse bildene tilsynelatende gir en forståelse av budskapet som bidrar til at de i mindre grad leser teksten. Digitale sosiale medier som Snapchat og Instagram er med på å forsterke dette. Men skal det innebære at disse elementene implementeres ukritisk i undervisningen? Eller er nettopp det løsningen for de elevene som i utgangspunktet strever med tilegnelsen av literacy i tradisjonell betydning av begrepet? Et sentralt spørsmål blir da om dette vil komplementere eller undergrave de ønskene og kravene vi har til dannelse og kjennskap til den litterære kanon og den fiksjonsverden den representerer? Eller vil de ved hjelp av dette kunne få en annen innfallsport som kan bidra til at de får tilgang til en kompetanse de ellers ville hatt problemer med å forstå?

Dette er prøvd med film på ulike måter, uten at man kan si at det har vært en ubetinget suksess. Selv om det er satt på spissen i reklamen der en ung mann ser boka Ringenes Herre og spør «Har de laget bok av filmen også nå?», så illustrerer dette et fravær av en kulturell kompetanse som er sentral i den danningsprosessen skolen skal være en sentral aktør innenfor. Kan man gjøre det på en annen måte enn det som er prøvd med film? Det vil i så fall kreve stor grad av dialog og forståelse av den kompetansen elevene har innenfor ulike literacies, og det vil stille nye krav til undervisningspraksis og læremidler. Det vil også medføre at vi kanskje må bevege oss litt bort fra den elevorienterte litteraturundervisningen. Selv om elevene på mange måter er mer komfortable enn læreren sin i det multimodale språkbildet som eksisterer i dag, så er det læreren sitt ansvar å lære elevene å være kritisk og forstå innholdet i dette landskapet.  

Kilder:

Dons, C. F. (2006). «Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster». Nordic Journal of Digital Literacy 01(1), 58-73. https://DOI: 10.18261/issn.1891-943X

Språkrådet. (u.å.). Literacy: Hvilket ord kan jeg bruke i stedet for literacy på norsk? Hentet fra https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/