Nordiskstudier

I og med at jeg ikke underviser i norsk så er det vanskelig for meg å skrive om bruk av digitale verktøy i norskfaget. I dette innlegget gjør jeg meg derfor noen tanker om generell bruk av digitale verktøy i undervisningen. Jeg har noen få timer i praksis i samfunnsfag og historie, og vil også prøve overføre de erfaringene jeg har derfra. Forutsetningene for å lære har endret seg mye i løpet av de to siste tiårene. Skole og undervisning er på mange områder organisert på samme måte som før, uten at den nye teknologien er tatt i bruk innenfor de gamle læreprosessene. Dvs. teknologien er som regel tatt i bruk men ikke alltid innholdet som har fulgt med denne. Krokan (2012, s. 31-32) sier i boka Smart læring: Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring at «IKT kan føre til dårligere resultater dersom en ikke endrer måten læring skjer på, men bruker ny teknologi på de gamle læreprosessene». Vi kan ikke endre en arbeidsprosess ved kun å bruke nye digitale ressurser til rent prakt

Ifølge Språkrådet så er begrepet literacy «så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske». «Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål».  Språkrådet viser til Unescos definisjon av literacy som ikke bare innebærer at man er lese- og skrivefør, men innebærer «det å være lese- og skrivefør i vid forstand, jf. å forstå, tolke, uttrykke seg, kommunisere og orientere seg slik at man kan delta i samfunnet og mye annet».  Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. («The Plurality of Literacy and its Implications for Po

Hei, Jeg er en voksen dame som jobber med lærere, jeg jobber med de som skal bli lærer og så jobber jeg med å bli lærer selv. Etter å ha bodd mange år i Stavangerområdet flyttet jeg etter hvert hjem til Sommarøya Stord, og her jobber jeg ved Høgskulen på Vestlandet som studieveileder for lærerstudentene. En utrolig fin jobb som gir meg innsikt i både de fagansatte og studentenes hverdag. Jeg har tidligere jobbet mange år som bibliotekar både i skolebibliotek, folkebibliotek og høyskolebibliotek. Min interesse for det skrevne ord og formidling av god litteratur har jeg hatt siden jeg var barn, og jeg prøver fremdeles å følge med på hva som rører seg innenfor dette området. Høsten 2018 begynte jeg på PPU-studiet ved høgskulen, så om halvannet år så har jeg forhåpentligvis lærerkompetanse. Mine fag er i utgangspunktet historie og samfunnsfag, og det er disse fagene jeg underviser i når jeg er i praksis. Likevel så er norskfaget kanskje det jeg brenner mest for, så jeg ønske